En formiddag i Kristiansund
På fredag var jeg så heldig at jeg fikk holde et foredrag om måltidets betydning i eldreomsorgen på konferansen “Aktiv omsorg” som ble arrangert av Møre og Romsdal fylkeskommune. Det var stas. Jeg kommer tilbake til et lite blogginnlegg derifra ettersom jeg fikk med meg klippfisk som jeg lovte å teste ut og blogg om.
Etter foredraget hadde jeg noen timer å bruke i byen i påvente av neste fly hjemover, og timene ble brukt godt. Jeg fikk kjøpt meg en kjempefin kjole med 70 % rabatt – og det er bestandig veldig kjærkomment. Ettersom dette er en matblogg, og ikke moteblogg, hopper jeg lett videre til matopplevelsene.
Knut Garsho, som driver Knut Garshol Klippfisk, ga meg en spennende historietime da jeg kom på besøk. Her er han avbildet med sitt varemerke – klippfisk fra gyteklar skrei. Og skal jeg tro Knut, er det stor forskjell på vanlig skrei, som vi får kjøpt i butikken fra januar, og den gyteklare skreien. Skreien gyter i mars og like før gyting er fisken helt full av rogn og det er da den er på sitt aller, aller beste.
Kristiansund er en stor klippfiskby. Ja, det var i Kristiansund det norske klippfiskeventyret startet da hollandske Jappi Yppes ankom byen i 1680. Han hadde lært å tørke fisk av baskere på New Foundland og tok med seg sin kunnskap til Kristiansund. Yppes var en framtidsrettet mann som tenkte stort om sine ideer, så energi ble utvinnet fra sola og nordavinden (vi snakker fredmeles 1680!), svabergene ble tatt i bruk som industrilokaler (fisken ble lagt og tørket på klippene – derfra navnet) og arbeidsledige kvinner og menn ble satt i arbeid.
For å kunne tørke fisken som han ønsket, trengte Yppes salt, og det var en skikkelig mangelvare i Norge på den tiden, så da importerte han likså godt skipslaster med salt fra Middelhavet. For rikelig med salt må til for å lage klippfisk. Mens tørrfisk blir tørket rett fra rå tilstand, blir klippfisken saltet før den tørkes.
Det er utrolig moro å få slike spennende historier servert på fat når man bare stikker hodet inn i en fiskebutikk! Jeg elsker faghandlere som kan sine varer!
Jeg må ta med Knuts lille historie om havets førsteelsker og Don Juan også. Skreien altså. Når den gyter stiller mannefisken seg på hodet og gaper så stort den bare greier mens den lager kneppelyder for å triltrekke seg hunnfiskene. De svømmer til og gytingen er i gang.
Dette var dagens lille historietime.
Jeg fikk med meg litt mer under dagens vandring også. Det var forresten ikke bare vandring heller. Kristiansund har sjøen helt inn i byen, så for å forbinde de fire delene av byen, går det båt. (Du kan kjøre over noen broer med bil også, bare så det er sagt.) Båtturen er en fin mulighet for å se litt mer av byen.
Kanskje ikke helt etter boka, men jeg fikk prøve meg som båtfører på min lille ferd.
Mye er fint i Kristiansund og mye er ikke fullt så fint. Byen bærer preg av at store deler brant ned under krigen. Flotte fjell i bakgrunnen!
Her er fiskehallen i Kristiansund.
Skrei, lever og rogn er hva det går mest av om dagen, sier May-Britt Lyngstad.
May-Britt Lyngstad i Fiskehallen.
Sjarmerende gammelt hus. Hadde nok trengt et strøk eller to med maling.
Jeg var ikke inne her, men huset var jo sjarmerende.
En av Kristiansunds store institusjoner er Nordmørskafeen som i år feirer sitt 60-års jubileum. Og skal jeg tippe, er det ikke store forandringene som er gjort på interiøret på de 60 årene.
Jeg inntok en aldeles fremragende bacalao på kafeen. De har vunnet mange priser for å servere den beste bacalaoen. Her serverer de i tillegg hvitball, blandaball, sildball og potetball, og sikkert noen flere balltyper som jeg ikke husker i farta.
Det var det jeg rakk å få med meg på 2 1/2 formiddagstimer i Kristiansund!
[…] torsk som først blir saltet, så tørket. Vanlig tørrfisk blir bare tørket. I fjor besøkte jeg klippfiskmester Garshol i Kristiansund, og han fortalte meg at den absolutt beste klippfisken er den som blir lagd av […]