Sånn lager du en grov surdeig!
Jeg har oppigjennom årene hatt noen stunt med surdeigsbrød. Lagd en surdeigsstarter, latt den modnes én ukes tid og så brukt hele sulamitten i brødbaksten. Har aldri helt greit å komme inn i en surdeigsrutine – om det er mulig å kalle noe for det – hvor jeg har surdeigsstartere stående i kjøleskapet, bare ventende på at jeg knytte på meg forkledet og sette i gang med baking.
Med den sporadiske surdeigsbakingen som jeg har bedrevet har jeg har aldri fått surdeigsbaksten inn under huden på samme måte som jeg har med mye annen gjærbakst.
Det har jeg tenkt å gjøre noe med nå! I løpet av det kommende året (!) har jeg satt meg som mål å bli skikkelig flink på nettopp, surdeigsbaking.
Den kanskje største utfordringen for meg å skulle bake med surdeig – dette vet jeg jo ikke om kommer til å stemme, men det er hva jeg tenker akkurat nå – er at surdeigsbaking må planlegges på en annen måte enn vanlig gjærbakst hvor man tilsetter vanlig butikkjøpt gjær, enten fersk eller tørket. Den aller lengste planleggingen må til når du må starte helt fra scratch og lage en surdeigsstarter. Surdeigsstarteren er det som skal fungere som gjær i deigen din, og en surdeigsstarter trenger dine dager for å våkne til liv.
Det er egentlig en utrolig spennende prosess å se hvordan kun mel og vann i løpet av noen dager begynner og boble og våkne til liv.
For å starte hele ballet, har jeg lest og bladd meg gjennom bunken med brødbakebøker som jeg har. Presentasjon av bøkene kommer.
For å være sikker på at den første surdeigsstarteren faktisk fungerer, brukte jeg oppskriften til Åpent Bakeri, som jeg fant i boka ”Brød”.
Du trenger 5 dager for å lage denne surdeigsstarteren. Minimalt med jobb, men den må stelles litt med hver dag.
Dette er drømmen! Det er jeg som har bakt dette brødet også, bare så det er sagt, men det er ikke bakt med surdeig lagd fra bunnen av selv. Her er det langheving med lite gjær. Og det blir veldig godt det også!
Dette trenger du for å lage en grov surdeigsstarter med rugmel
Dag 1
3 dl vann, 30 grader
500 g fint sammalt rugmel
Det er enkle råvarer som danner grunnlaget for denne surdeigsstarteren. Så skjer det en kjemisk prosess når vannet og melet får godgjort seg sammen noen dager, får trekt til seg litt bakterier og fukt fra rommet det står i og blir matet opp med litt nytt mel og vann de kommende dagene.
Rør sammen vann og mel. Det blir en ganske hard deig, men rør nok til at du greier å samle alt sammen. Bruk gjerne fingrene. Dekk bollen med plastfolie og la den stå på kjøkkenbenken i 24 timer.
Dag 2
3 dl vann, 30 grader
300 g fint sammalt rugmel
200 g hvetemel
100 g deig fra dag 1 (kast resten)
Sånn ser starteren ut etter det første døgnet.
Rør sammen alle ingrediensene, gjerne for hånd. Dekk bollen med plastfolie og la den stå på kjøkkenbenken i 24 timer.
Dag 3
3 dl kaldt vann
300 g fint sammalt rugmel
200 g hvetemel
100 g deig fra dag 2 (kast resten)
10 g salt
Her tar jeg litt av den surdeigen som nå har stått i 2 dager og blander inn med nytt mel.
Gjenta samme prosess som de to foregående dagene. Før du starter med sammenrøringen, skal du se at deigen har begynt å få litt liv i seg. Har den ikke hevet noen ting og rett og slett virker helt død, er det død. Da må du starte på nytt igjen.
Dag 4
3 dl kald vann
300 g fint sammalt rugmel
200 g hvetemel
10 g salt
100 g deig fra dag 3 (kast resten)
Det er liv i deigen, det kan jeg slå fast. Men er det nok liv til å bake med i morgen?
Gjenta den samme røreprosessen som dagene før. Denne gangen skal du sette deigen i kjøleskapet frem til neste dag.
Dag 5
Deigen er klar til bruk!
Ta den ønskede mengden surdeig ut av kjøleskapet og la den bli romtemperert.
Tror du surdeigsstarteren min ble vellykket? Følg med i morgen! Da kommer det bilder fra de 2 første brødene med denne surdeigsstarteren!
[…] er den korte og brutale oppsummeringen av første akt av surdeigsbakingen. Surdeigsstarteren var nok ikke helt av den ønskede kvaliteten, er jeg redd, for det brødet som ble vellykket hadde […]
[…] samme måte som for en grov surdeigsstarter, kreves det noen dager for å forvandle hvetemel, vann og, i dette tilfellet, litt honning, til en […]
[…] to første forsøkene var aldeles mislykkede. Jeg fikk ikke noe liv i deigen i det hele tatt. På forsøk tre skiftet jeg oppskrift og livet blomstret opp riktig så bra. Jeg rakk til og med å bake en omgang […]
Hallo. Er på dag 2 på denne. Skal man virkelig kaste så mykje deig? Etter dag 1 er det 600 gram med deig som skal kastes? Eller gjør eg feil? Får på dag 3 skal ein berre ta 100gr av deigen og kaste resten. Blir vel 700-800 gram dag da pluss 600 gram fra dagen før. Er jo snart kastet 1,5 kg med deig
Hei Ole!
Ja, det blir litt kasting av deig når man lager selve grunnlaget til surdeigen. Når den først er bygd opp, kan du imidlertid bevare den så lenge som du lever 🙂
ok da henger jeg med. For jeg bruker ikkje alt ved baking men tar litt til siden som eg passer på og steller fint med 🙂
Takk for svar 🙂
Hei igjen 🙂
Rugbrødne vart veldig vellykket. Det eg lure på no er korleis skal eg pleie surdeigstarteren videre. Har jo litt igjen i kjøleskapet, men eg treng jo meir. Koss er best å bygge videre no?
Ole
Hei Ole! Så bra å høre at brødene ble gode.
Ja, nå må du bare bygge videre på den starteren du har. Den blir faktisk bedre å jobbe med når den blir litt eldre. Da blir den mer stabil. Du kan lese mer her: http://www.frutimian.no/2013/10/03/surdeigsbakingens-a-b-c/
Man trenger vel ikke kaste? Kan jo ha det i vaffelrøra, eller lage brød på vanligmåten mens man venter.
a, det kan du sikkert, Lotte 🙂