Tynset tar opp kampen med Parma!
Hvis jeg sier Tynset til deg, hva svarer du da? Ingenting? Østerdalen, kanskje? Eller verdens største sparkstøtting?
Jeg har kjørt forbi Tynset cirka en million ganger (her ligger det en viss overdrivelse) på tur opp eller ned fra Trøndelag, men jeg har aldri vært innom Tynset før nå. Eller, det vil si, mannen min mener vi én gang kjørte innom for å se på denne store sparken som står like utenfor rådhuset, men jeg greier virkelig ikke å erindre at jeg har sett den før jeg gikk ut av toget på Tynset stasjon forrige uke. Da ble jeg også fortalt at sparken nå er nede på andreplass på listen over store sparker. En eller annen by i Sverige har nemlig bygd en spark som er enda større.
Nå var det ikke på grunn av denne sparkstøttingen jeg dro opp til Tynset sammen med en liten gjeng matbloggere, men fordi Nortura har en stor spekeskinkesatsing på Tynset.
For noen år siden kom Norges svar på Parmaskinken – Santa Kristina – ut på markedet. En skinke med mindre salt og lengre modningstid enn hva som har vært vanlig fra norske produsenter tidligere, og fra griser som er større enn vanlig og som spiser spesialfôr for å få en fettmarmorering som egner seg til denne typen langtidsmodning. Santa Kristina-skinken modnes i 24 måneder før den kommer ut på markedet.
Spekegutta på Tynset langtidsmodner fenalår også, og det får vi være med på her.
Her tørrsalter vi hvert vårt fenalår. Jeg gnidde finsalt skikkelig godt inn i kjøttet.
Spekeskinker går gjennom 3 faser: salting, tørking og modning. Dette fenalåret skal være ferdig modnet og klart for meg å spise til jul. Jeg gleder meg allerede til å smake!
Her henger vanlige spekeskinker til modning.
Og her henger Santa Kristina-skinker til modning. Fordi skinken skal henge så lenge, må det være godt med fett på skinken. Det er to gårder ved Mjøsa som produserer Santa Kristina-grisene. Grisene rekker å bli skikkelig store og gode før de sendes på slakteriet.
Vi overnattet på Telstad – som ligger litt utenfor Tynset. Her har Mette og Erling satt i stand kjempegamle hus som de leier ut til overnatting. Ligger idyllisk til helt ved Glomma.
Før vi kunne legge oss fikk vi deilig mat som to av kokkene fra Vertshuset Røros hadde kommet ned for å lage til oss.
Byggrynsrisotto med fenalår og ramsløkolje.
Indrefilet av kalv surret i Santa kristina-skinke med soppsaus og gnocchi.
Melkeis med øl-karamell og chips lagd av Santa Kristina-skinke. Veldig godt!
Og, vi fikk også tid til å hilse nærmere på noen av lammene som beiter rett utenfor stuedøra.
Jeg har vært på tur til Tynset. Reisen og oppholdet var betalt av Nortura.
