Det er jammen ikke mange ingrediensene du trenger for å lage denne dressingen. Noen få av det jeg kaller basisvarer, så er du i boks! Jeg har garantert laget den minst 1.000 ganger, med større og mindre variasjoner. For det er jo sånn med gode, allsidige oppskrifter; de kan endres ut fra tilgjengelige råvarer, humør og hva det skal serveres til.
Det du altså trenger er: gresk yoghurt (eller rømme eller creme fraiche), hvitløk, sitronsaft, salt og pepper. Det er basen min bestandig. Og når det er i hus, bruker jeg kanskje to minutter på å lage dressingen.
Jeg bruker sitron i veldig mye mat som jeg lager. Noen dråper sitron er ofte hva som skal til for å få en matrett til å gå fra god til veldig god. En vinaigrette, til salaten, trenger litt sitron, og det samme gjør rekesmørbrødet og fisken du legger på grillen. Det er ikke mye som skal til, bare det lille ekstra.
Jeg bruker å ha en flaske ReaLemon i kjøleskapet. Da er jeg bestandig dekket når sitronbehovet melder seg. ReaLemon bruker kvalitetssitroner fra Sicilia, og flaskene inneholder kun saften fra 8 sitroner samt sitronolje, som gir en ekstra god aroma. Den gode sitronsmaken holder seg kjempelenge, og leverandøren garanterer at C-vitamininnholdet bevares i minst 12 måneder.
Etter min mening er flaskene perfekte å ha stående i kjøleskapet gjennom hele sommeren! Jeg har bestandig med meg en flaske på hytten også.
Her får yoghurtdressingen følge av saftig grillet biff, grillede poteter og asparges.
Oppskrift på sommerens kjappeste dressing
til 4 personer
Jeg kaller det yoghurtdressing, men det kan altså like gjerne være en rømmedressing.
1 fedd hvitløk
2 dl gresk yoghurt eller rømme eller creme fraiche
¼–½ ts flaksalt
nykvernet pepper
3 ts ReaLemon sitronsaft
noen syreblader til pynt (kan utelates)
Riv hvitløkfeddet på den fine siden av rivjernet eller bruk en hvitløkspresse, og bland det med resten av ingrediensene. Jeg bruker bestandig å smake litt underveis for å sjekke at det er passe med både flaksalt, pepper og, ikke minst, sitronsaft.
Dette blogginnlegget er skrevet som en del av et samarbeid jeg har med Haugen-Gruppen.
Lesernes kommentarer