Sånn lages den aller beste olivenoljen!
Forrige uke var jeg så veldig heldig at jeg fikk være med å plukke og presse oliven med Hellas’ største og en av verdens beste olivenoljeprodusenter – GAEA. Med skapet fullt av utmerkelser og priser, tørr jeg komme med den påstanden.
Det var virkelig en fantastisk opplevelse. Èn ting var å plukke olivenene – som er hardt kroppsarbeid, og som jeg gjorde i 5 minutter – men så å se akkurat de samme olivenene komme til møllen og bli presset og komme ut som en gyllengrønn olivenolje som både smakte og luktet helt superb!
Vi var på Kreta, nærmere bestemt i byen Sitia.
Jeg har tidligere laget stifado, som er en gresk kjøttgryte, og meze, som er gresk småmat, her på bloggen.
Her er vi på tur ned til olivenlunden der vi skulle plukke. Dette oliventreet er nok rundt 1.000 år gammelt.
Det er faktisk ganske å utrolig hvor stor plass oliven har på Kreta. Og nå tenker jeg ikke bare på plassen som de ekstremt mange oliventrærne som vokser alle steder på øya tar, men hvor viktig oliven har vært i hele utviklingen av samfunnet fra mange tusen år før Kristus. Deres stolthet rundt dyrkingen og den enorme lidenskapen de har for produktet de leverer.
Hellas har over 130 millioner oliventrær!
Det aller meste av olivenproduksjonen i Hellas drives av småbønder og helt vanlige familier som har noen oliventrær. Alt fra 4-5 trær til 800-900 hundre. Så går lokalsamfunnene sammen i kooperativer og har sine lokale møller hvor olivenoljen blir presset. GAEA har avtaler med noen utvalgte kooperativer og kjøper selekterte oljer herfra.
Skikkelig konsentrert. Prøver å unngå å tråkke på olivener som ligger på nettingen.
Sjekk ut den flinke olivenplukkeren! Plukkerne bruker noe som nærmest ser ut som en maskinell rive når olivenene skal ned. Her flyr olivenene, så det var bare å passe på. Var greit å ha på briller.
Bakken under trærne er dekt av tettmasket netting slik at det er lett å samle opp alle olivenene så snart plukkingen er ferdig.
Her gjelder det å se seg for når man går.
Denne blide damen samler sammen nettene og får med seg alle olivenene som ligger oppå. Det gjelder å være kjapp i vendingen når man holder på, og å ha kort vei til møllen, for jo kortere tid det tar fra plukking til pressing, desto bedre blir resultatet.
Alle olivenoljene til GAEA blir presset samme dag som høstinger har skjedd.
Det ser jo så utrolig lekkert ut. Men, de smaker ikke godt ennå. Jeg prøvesmakte, men det var ingen stor suksess. Oliven må nemlig syltes før de kan spises.
Her kommer olivenen som vi var med og plukket, inn til møllen. Nederst til høyre ser du dem gå gjennom én av vaskeprosessene før selve pressingen starter.
Du skulle kjent den fantastiske lukten som var inne i møllen når olivenoljen ble presset!
Med sin store stolthet til god olivenolje, er det nesten bare kaldutpresset, eller extra virgin, olivenolje som produseres i Hellas. Hele 80 % av produksjonen deres er kaldutpresset. Og kaldutpresset olivenolje betyr rett og slett at det bare er en mekanisk prosess som skjer under pressingen. Olivenene varmes ikke opp og det tilføres ingen kjemikalier. All olivenoljen til GAEA er kaldutpresset.
Siste dagen på tur, fikk vi også en liten skole i olivensmaking. Du skal ikke se bort fra at jeg kommer tilbake med en olivenoljeguide her på bloggen i overskuelig framtid.
Her ser du bilde av noen av GAEA sine produkter som du får kjøpt her i Norge.
Jeg har et kommersielt samarbeid med Haugen-Gruppen, som er importøren av GAEA i Norge.
Artig å se på bildene dine. Kan godt tenke meg at dette er ganske slitsomt. Jeg har vært en del i Hellas og er forelsket i dette landet, særlig i Kykladene.
Lager en gang i året stort selskap med mezes og stifado lager jeg flere ganger i året. Er så heldig å bo ei bygd med stor tilgang på økologisk storfe kjøtt. Nå er det bare å glede seg til jul med alt det gode som følger. 🙂
Hei Bjørn!
Ja, det er nok skikkelig hardt kroppsarbeid å få de olivenene ned fra trærne. Ja, det er et herlig land med så masse god mat og hyggelige mennesker. Riktig god jul til deg!
Takk for en veldig interessant artikkel, tilsvarende illustrert med kvalitetsbilder. Godt jobba!
Siden 2009 har det kun vært greske olivenoljer for undertegnede. En dyktig vinskribent forklarte meg dengang forskjellen på gresk og andre lands olivenoljer – syreinnholdet.
Denne lille, men etter mitt syn viktige opplysningen, er utelatt fra olivenolje som selges i Norge. Vet du årsaken til dette?
Tommelfingerregelen på god, Extra Virgin, er at syreinnholdet skal ligge på under 1%.
De fleste EV oljer fra Hellas/Kreta ligger så lavt som 0,3-0,6% syre. Har til gode å komme over olivenolje fra andre land som er i nærheten av dette. D.v.s. når det er angitt på flaska, og det er det når man kjøper produktet i landet, eller på noen flyplasser.
GAEA har i mange år vært førstevalget på mitt kjøkken, og vil etter all sannsynlighet være det i fremtiden. Men grunnene til at syreinnholdet utelates fra flasker som selges i Norge, er en gåte.
Men denne infoen ville det vært en smal sak å velge riktig produkt blant de mange produsentene som står ved siden av hverandre i butikkhylla, der en nykommer i olivenoljeuniverset kanskje faller for den mest fancy etiketten.
For øvrig, ryddig av deg å opplyse om din tilhørighet til Haugen-gruppen.
Hei Allan og takk for meldingen!
Det siste først: Forbrukerombudet krever at alle sponsede blogginnlegg blir tydelig merket, så her følger jeg bare loven 🙂
Det er én olivenolje fra Gaea – Gaea Fresh, Krista Extra – som kommer i en helt svart flaske, hvor syrenivået er oppgitt. Der står det et sensorisk kart på baksiden av flasken. Det er veldig strenge regler for dette, altså å oppgi syreinnholdet, fordi det vil endre seg fort, når oljeflasken blir åpnet eller eksponert for sollys. Så nå har jeg også blitt veldig flink til bestandig å ha korken på olivenoljeflasken.
Riktig god helg til deg!
🙂 Marit